Historien til Rødpus er ikke spesiell,

men jeg vil fortelle den alikevel.

Jeg husker ikke når jeg såg ham for første gang,

men det første bildet av ham tok jeg i april 2007.

En flott rød hannkatt.

Klare, nydelige øyne, og blank og fin pels.

Han var innom og hilste på av og til.

Som flere av de andre kattene i nabolaget har oppdaget,

så står det alltid vann ute her,

og han kom hit og drakk på varme sommerdager.

Han kom bort til oss og hilse på oss

og var alltid veldig kosete.

Da han kom innom i oktober,

hadde han blitt tynnere.

Mye tynnere.

Pelsen var matt, og øynene innsunket.

Og plutselig ville han inn til oss.

Tigget mat.

Han satt klar klokken 7 hver morgen,

en gang midt på dagen og han kom også om kvelden.

Selvsagt fikk han komme inn.

Han fikk sin egen vann- og matskål i gangen, og han slukte maten.

Ingenting gikk til spille,

og når skålen var tom på rekordtid, fikk han litt til. 

Og maten trengte han, for han veide ikke mer enn 3 kilo. 

Slik skal ikke en katt se ut dersom han har et hjem.

Vi har to kastrerte hannkatter selv, 

men Pondus er dessverre ikke så glad i at andre katter kommer inn i huset. 

Rødpus fikk aller nådigst være i gangen,

spesielt dersom jeg satt der med ham.

Men det gikk fremover.

Her om dagen satt de begge to og vasket seg i gangen.

Rødpus kunne ligge og slappe av noen minutter før han ville ut igjen.

Han har blitt jaget bort så mange ganger av Pondus, at han stolte ikke helt på ham.

Jeg lagde et provisorisk "hus" til ham ved inngangsdøren, 

og der flyttet han ganske så fort inn.

Med to store fleecepledd og tovet ull oppå, så er det godt og varmt inni der. 

Jeg regnet med at det ikke ville ta så alt for lang tid å få ham integrert i familien her,

og da fikk han flyttet inn i resten av huset, og ikke bare gangen.

Idag fikk jeg ham endelig opp til dyrlegen.

Ville ha en full sjekk på ham, siden han ikke la på seg

og kastrere,vaksinere og id-merke ham.

Men han var allerede kastrert, så det er tydelig at han har hatt et hjem en gang.

Hvor og hvor lenge siden, det vet jeg ikke.

Men en gang hadde han et hjem.

Ikke vet jeg hva som har hendt heller siden han ble så utmagret og kom til oss.

Veterinæren bedøvet ham slik at han kunne bli undersøkt skikkelig.

Han var så dehydrert at blodprøven måtte tas i halspulsåren.

Veterinæren reagerte med en gang han så Rødpus på de innsunkne øynene hans,

og lurte på om det kunne være noe med nyrene. 

 Rødpus fikk intravenøst mens vi ventet på resultatet av blodprøvene.

Det ble tatt røngten og ultralyd også,

og da tennene ble sjekket, viste det seg at flere var brukket og andre holdt på å ramle ut.

 

Dette er det siste bildet jeg tok av ham. 

Prøvene viste at han hadde problemer med magen, at nyrene ikke fungerte helt som de skulle,

og at det var noe galt med leververdiene også.

Alt i tillegg til tennene som falt ut.

Etter veterinærens råd, fikk han lov til å sovne inn.

Tårene rant da, og de renner nå også.

Men jeg vil huske ham slik som i det første bildet jeg tok av ham:

Historien til Rødpus er ikke spesiell, det er mange slik som ham der ute.

Rødpus slipper i det minste å lide mer.

 

 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende